 |
 |
| – Slik vi utvikler
teknologien og anvendelsen av den, går vi nå
vekk fra det planmessige og mot det simultant koordinerte
– vi substituerer kommunikasjon for planlegging,
sier Espen Andersen, førsteamanuensis i strategisk
ledelse. |
|
Om dynamiske priser og intellektuelle
leiesoldater
– Teknologibruk er blitt gratis,
det vil si så billig at vi ikke lenger har – eller
bør ha – noen mentale sperrer mot å bruke
mer og mer. Den økte teknologibruken gjør at
vi endrer adferd, og dermed skaper det det koordineringsintensive
samfunn, sier Espen Andersen, førsteamanuensis i strategisk
ledelse ved BI. Noen av utfordringene i et gjennomkoordinert
samfunn blir å takle ’intellektuelle leiesoldater’
og å forstå dynamisk prissetting, mener han.
Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for
Strategi ved Handelshøyskolen BI, der han forsker på
emner innen strategi og teknologi. Han underviser i strategisk
teknologiledelse og elektronisk næringsliv, samtidig
som han holder utstrakt foredragsvirksomhet. Bak seg har han
en imponerende CV, som inkluderer konsulentvirksomhet innen
BPR (Business Process Redesign) for CSC Research Services
i USA og en doktorgrad fra Harvard om ledelsesinformasjonssystemer.
Søkte seg til Harvard
– Jeg forsket på overgangen fra sentraliserte
til desentraliserte systemer i blant annet American Airlines,
som fortsatt er verdens mest profilerte IT-bruker. De har
10 000 mennesker i IT-gruppen sin, sier han om sin doktorgrad
og legger til at han søkte seg til Harvard da hans
stilling som assisterende IT-sjef ved BI ble lite interessant.
Det skjedde da BIs ledelse i 1989 besluttet at IT ikke lenger
skulle være en differentiator. Omtrent samtidig som
American Airlines bestemte seg for å kjøpe opp
to årskull med operasjonsanalysestudenter fra MIT.
– Det kostet dem 50 millioner
dollar. De nyervervede IT-ekspertene fikk ett oppdrag: Å
finne frem til en dynamisk modell som kunne prissette alle
flyseter 6 måneder frem i tid – for et selskap
som har 2400 flights i døgnet. Resultatet ble et dynamisk
prissettingssystem som kunne endre prisene opptil en million
ganger per døgn. Det innbrakte 1,4 milliarder dollar
i bidrag over en treårsperiode hvor selskapets totale
overskudd var 800 millioner – med andre ord reddet det
selskapet.
Dynamisk prissetting
Eksemplet viser hvor viktig dynamisk prissetting kan være
i markeder med liten differensiering – og Espen Andersen
mener dette er noe som kommer til å komme også
innenfor IT, både som en tjeneste IT-leverandørene
kommer til å tilby sine kunder, men også noe man
må forholde seg til fra IT-leverandører som i
stadig større grad vil levere kapasitet etter behov
– e-business on demand. En av mange verdiskapende roller
IT-teknologien kan spille i dagens marked.
– Mange har den holdning at
pris skal reflektere underliggende kostnader. Det må
naturligvis skje på lang sikt, men fra dag til dag er
det ikke lenger riktig.
Med utviklingen av IT-teknologien,
endres også IT-ekspertisens funksjon og rolle. Andersen
er opptatt av hvordan IT-ledelsen bør arbeide for å
fjerne egne og andres mentale sperrer i tillegg til de teknologiske
og økonomiske.
Mentale sperrer
– Den viktigste forskjellen før og nå er
at teknologibruken, det vil si prosessering, kommunikasjon
og lagringsfunksjoner, er blitt tilnærmet gratis. Før
var det om å gjøre å optimalisere bruken,
og terskelen for å investere i mer teknologi var høy.
Fortsatt er dessverre mange hemmet av en mental sperre, i
den forstand at de fortsetter å ’spare’
på teknologibruken, hvilket ofte medfører en
underinvestering. Et typisk eksempel er et større sykehus
som investerte i ny teknologi for radiografi uten samtidig
å kjøpe inn skjermer til legene. Eller legene
som fikk skjermer, men som ikke kunne eller ville sende røntgenbildene
til online vurdering av en radiolog plassert geografisk langt
unna. IT-ledelse i dag må først og fremst få
fjernet disse sperrene, for heller å bruke tankene på
hvordan de kan benytte teknologien videre. Kort sagt: Før
bygget man organisasjonen rundt teknologien som kritisk ressurs,
nå er den teknologiske kompetansen blitt den kritiske
ressursen, presiserer han.
– Er dagens teknologi i ferd
med å endre vår egen mentale ’programvare’?
Teknologievolusjonen
Det interessante er hvordan vi mennesker nesten alltid tolker
koordinerte aktiviteter som styrt av en større planmessighet,
hvordan vi leter etter en sjefsplan bak alt. Slik vi utvikler
teknologien og anvendelsen av den, går vi nå vekk
fra det planmessige og mot det simultant koordinerte –
vi substituerer kommunikasjon for planlegging. Det er interessant.
Et praktisk eksempel er hvordan jeg handler varer. Før
ringte jeg min kone fra fasttelefonen på jobben for
å skrive en handlelapp. En plan. Nå plugger jeg
mobiltelefonen i øret og får vite hva jeg skal
handle mens jeg går i butikken og samtidig som min kone
står hjemme med kjøleskapsdøren åpen.
Et lignende eksempel er ungdom som sender de tekstmeldinger
i løpet av kvelden, og lar aktivitene bestemmes impulsivt.
Begge er konkrete eksempler på det jeg velger å
kalle det koordineringsintensive samfunn, sier han.
I Espen Andersens samfunnsanalyse
ligger noe av grunnen til fremveksten av e-business on demand.
– Et samfunn der vi i økende
grad handler simultant med at beslutningene taes, er en grunn
til at IBM utvikler e-business on demand-filosofien for forretningsutvikling.
Dette at man må være der det skjer, når
det skjer, for å kunne levere rett produkt eller tjeneste
til rett tid. Samtidig er det et strategisk sjakktrekk fordi
det utnytter IBMs styrke innen hardware og tjenester mot konkurrenter
som først og fremst selger software.
Intellektuelle leiesoldater
Et annet aspekt ved at alt endres mot et mer dynamisk og koordineringsintensivt
samfunn, er at vi som arbeidstagere får større
valgfrihet. Det er ikke bare positivt.
– Jeg er en intellektuell leiesoldat,
eller, for å si det på originalspråket,
en ”intellectual mercenary”. Dette uttrykket ble
skapt av MIT-professorene Tom Malone og Jack Rockart, i en
berømt artikkel kalt ”Computers, Networks and
the Corporation” i Scientific American i 1991. I denne
artikkelen diskuteres forretnings- og samfunnsmessige konsekvenser
av verdensomspennende datanettverk. De sammenligner med innføringen
av bilen og viser at teknologien går gjennom tre stadier:
Først en substitusjonsfase
hvor teknologien formes. Deretter kommer en ekspansjonsfase
hvor teknologien blir stabil og etterspørselen etter
det den produserer – transport – øker.
Til slutt kommer strukturering hvor man får det transportintensive
samfunn – vi vil nok gjerne bli kvitt bilen, men hele
samfunnet er strukturert rundt transportmulighetene, som er
blitt relativt billig og tilgjengelig. Ifølge Malone
og Rockart vil data- og nettverksteknologi gå gjennom
de samme fasene og føre til de samme endringene, sier
Andersen.
Mobile og oforutsigbare
På samme måte som vi er blitt fysisk mobile og
uforutsigbare i det transportintensive samfunn, vil vi bli
mobile og uforutsigbare i det koordinasjonintensive samfunn,
mener han og forklarer:
– I et slikt marked vil vi i
større grad benytte markedsstyring i stedet for hierarki.
Vesentlig på grunn av fallende kommunikasjonskostnader.
En konsekvens er en oppblomstring av intellektuelle leiesoldater
– folk som kan jobbe for et hvilket som helst firma
over hele verden ved hjelp av kommunikasjonsteknologi. Flere
og flere har et stort kommunikansjonsnettverk, forretningsmessig
og privat, som de styrer selv. I denne fasen må man
tilby åpenhet, standarder og reliabilitet – og
akkurat som med datamaskiner, slutte å insistere på
at kunden oppfører seg slik man forventer, avslutter
han.
I en slik verden må teknologien
være tilgjengelig like enkelt som strømmen i
kontakten og summetonen i fasttelefonen, slik at organisasjoner
kan skapes etter behov, muliggjort heller enn forhindret av
teknologien. On demand, med andre ord.
Tekst: Elizabeth S. Lingjærde
Foto: Morten Brakestad
| |
|
